Project Description

Møbelsnekkeren og handverk tradisjoner

Møbelsnekkeren har gjennom tiden utviklet og utvidet sitt fagfelt. Nye teknikker og materialer har skapt nye produkter.

Møbelsnekkeren sitt fag var lenge delt i to. Noen laget luksusprodukter for presteskap og adel, og utviklet avanserte teknikker i sitt arbeid. Majoriteten innenfor yrket laget verktøy, møbler og bruksredskaper beregnet på lokal bruk.

Møbelsnekkeren forvalter nå kunnskap det har tatt flere hundre år å utvikle. Utviklingen som startet i begynnelsen av forrige århundre med masseproduserte møbler har igjen endret dramatisk våre arbeidsforhold.

Nye produksjonsmetoder og råmaterialer har ført til at arbeidet er blitt enklere og mere rasjonelt. Vi kan nå levere bedre og mer varierte produkter enn noen gang tidligere.

Med oppveksten av møbelindustrien har møbelsnekkeren samtidig blitt en utdøende yrkesgruppe. Industrisnekker og maskinoperatører overtar våre fagområder. Mange verksteder valgte å konkurrere med fabrikkene når kundene sviktet. Dette førte til at både priser og kvaliteten sviktet, og mange snekkerverksteder har fra 1990 opphørt. De fleste verksteder som i dag drives er høyt spesialiserte.

Vi er noen få som lager møbler, og enda noen færre som lager stoler. Fra gammelt av har møbelsnekkeren formgitt sine produkter. Dette er ikke lenger vanlig, og det har ført til at mange sitter på gjerdet har gjort seg avhengige av samarbeid med designere og arkitekter. Gledelig er det at man fra 2009 igjen legger vekt på design i vår fagutdanning.

Handverksprodukter kan ikke masseproduseres, og kjennetegnes ved at det bare lages en gang, tilpasset kundens helt spesielle ønsker. Gjenstanden skal brukes daglig og kanskje fungere problemfritt gjennom 50 til 100 år. Derfor må alle ledd i produksjonen kontrolleres nøye, og en må vite hva en gjør og ikke jukse.

Lager jeg innredninger og møbler vil jeg ta hensyn til materialers bevegelse, jeg vil variere bruken av ulike tre sammensetninger for å skape stabilitet å låse materialene mot hverandre. Jeg vil bruke lakk og olje som ikke hemmer treets egen fargeutvikling, og som ikke forvitrer eller gulner.

Videre må  jeg kunne kombinere bruken av ulike materialer på riktig måte, slik som stål, glass, finer og tre. Jeg må beherske å lage skuffer som tåler stor vekt, og som skal brukes daglig i kanskje år. Lager jeg et spisebord i Kirsebær eller Eik vil treet ha fargeendringer over tid, og en feil lakk vil ødelegge for fargeutviklingen i å vises. Målet er at eieren skal oppleve gleden det er å se på disse endringene over tid.

Jeg velger jeg mine materialer nøye. Ofte håndplukker jeg materialene fra leverandøren, planke for planke, finer for finer. Lager jeg et skap i finert eik så er ingenting mere stygt enn at høyre og venstre side på døren på skapet har ulikt mønster og farge. Dette unngår en ved å bruke materialer til fra den samme planken, og fra det samme treet. Finer er merket med nummer slik at man trygt kan få samme utseende.

Noen ganger kan en blande eik planker fra ulike trær med vilje for å skape ønskede variasjoner. Kunden tas med på diskusjoner, og gjennom eksempler og forklaringer går jeg gjennom de valg som finnes, slik at kunden har full kontroll over de beslutninger som tas. Detaljer er viktige for meg i min planlegging. Kunden presenteres for andre valg som hengsler, knotter, lakk, olje osv.

Bordplater eller skapsider er ofte finert, noe som gir økt stabilitet og mulighet til å variere tremønster og bruke dette som planlagt visuell effekt.

Ofte ser en at ulike finerark fra ulike trær blandes. Dette gir ulike farger, med lyse og mørke partier, og med forskjellig mønster side om side. Møbler og innredninger fra industrien er fulle av slike tilstander. Derfor velger mange fabrikker å fargebeise sine produktene før de lakkeres. På denne måte oppnår de en lik farge på alle deler.

Møbler fra fabrikker fremstår ofte derfor som veldig like. Det er også meningen. Innfarging er en årsak til dette. Som eksempel nevner jeg at jeg leverte til en kunde et produkt i Amerikansk Valnøtt. Produktet kom i retur grunnet feil farge. Innkjøpte stoler var blitt kraftig innfarget på fabrikk og så ut som tapetsert. Etter mitt syn var mye av personligheten fjernet fordi etter innfarging viser ikke treet selv sin egen farge. Etter 50 år vil man se null utvikling.

Treets ulike farger, dybdespill, årringsmønster, poretekstur osv. er fantastisk. Noen treslag har en artsvariasjon som er helt overveldende. Å dekke til denne vakre utviklingen er å frarøve kunden deler av produktet.

Industrien er ikke i stand til å ta vare på, eller presentere det mest særpregede i et materiale. I mine møbler og innredninger tas det hensyn både til både design, farger og materialets egne uttrykk. Det gjør produktet levende og vakkert.

For fargemalte innredninger legger jeg spesiell vekt på utseende, høy funksjonalitet og fullstendig tilpasning til det eksisterende ellers i rommet. Fastinnredninger har ofte som mål at de skal dominere lite, og her har jeg variert og god erfaring. Mitt bildegalleri viser her ulike løsninger for innredninger. Viktig er at den nye innredningen skal se ut som den alltid har vært der.

Håndverkstradisjoner er for meg å ta med meg den kunnskap jeg har opparbeidet meg fra starten med møbelsnekring i 1993 på hvert nytt oppdrag.

Jeg bruker velkjente metoder for produksjon som er brukt av andre møbelsnekkere gjennom hundrevis av år. Slik fører jeg tradisjonen videre.

Kontakt meg gjerne om dine møbeldrømmer

Ulf K.Koritzinsky